En mer praktisk skole med Arbeiderpartiet!
Av Torstein Tvedt Solberg, Aps utdanningspolitiske talsperson.
Relevante punkter fra Aps partiprogram:
Styrke og forbedre de praktiske og estetiske fagene gjennom en egen strategi, blant annet ved å sikre at skolene har materialer og utstyr.
Gi lærere mulighet for etter- og videreutdanning også i praktiske og estetiske fag.
Øke andelen kvalifiserte lærere innen de praktiske og estetiske fagene.
Stille krav om at alle skoler skal tilby minst ett praktisk rettet valgfag som gir standpunktkarakter.
Praktisk pedagogikk og didaktikk skal vektlegges i lærerutdanningene og i etter- og videreutdanning for lærere i alle fag.
Innføre «praktiske ferdigheter» som en sjette grunnleggende ferdighet, fordi praktiske ferdigheter er kunnskap som er viktig og verdifull i seg selv, der elevene skal skape, utforske, utvikle kreativitet, innovasjon, problemløsning, og kritisk tenking.
Legge til rette for at alle skoler har tilgang til verksted, skaperverksted, sløydsal, og tilsvarende læringsarenaer gjennom et spleiselag mellom stat og kommune, og begynne med ungdomsskolene.
Avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendige krav til rapportering og dokumentasjon.
Erstatte inntakskravet på fire i matematikk med bredere og mer treffsikre opptakskrav på lærerutdanningen.
Etter åtte år med «høyreskolen», som tilsynelatende er mer opptatt av pugging og testing enn av læring, trenger norsk skole en ny kurs. Elever og lærere forteller om en skole som blir stadig mer basert på teori, og der elever som allerede sliter med å sitte bak en skrivepult i timevis havner stadig lenger utenfor. Derfor sier vi at vi skal ha en mer praktisk skole, der de praktiske og estetiske fagene får mer plass, og hver elev blir sett for den de er.
I debatten om hva skolen skal være, og hva slags rolle den har, glemmes det ofte hvor bredt spekteret av folk som skolen utdanner faktisk er. Skolen bør være til for malere og skulptører, på samme linje som den er til for økonomer eller psykologer. Sånn er det faktisk ikke i dag, og under høyreregjerings styre har den bare blitt mer og mer teoritung. Et løft for de praktiske og estetiske fagene er sårt tiltrengt.
En av de tingene vi hører oftest fra fagmiljøene er at tilgangen på kvalifiserte lærere, innenfor de praktiske og estetiske fagene, er for liten. At elever som ønsker å fordype seg innenfor risikerer å mangle lærere med kompetanse i disse fagene, er en uholdbar situasjon. I dag vet vi for eksempel at bare én av fire musikklærere har fagspesifikk kompetanse tilsvarende 60 studiepoeng. I kunst og håndverk er tallet én av fem. Derfor er en av våre viktigste satsinger på dette feltet, å utdanne flere lærere i praktiske og estetiske fag, og videreutdanne de som ønsker det innenfor det samme.
Å satse på lærerne handler også om å stole på lærerne. I dag vet vi at arbeidsdagen er fylt opp av rapportering dokumentasjonskrav. Det passer dårlig, for læreryrket er et tillitsyrke, og vi må gi tillit til de som har tatt på seg å utdanne morgendagens helter. Derfor går vi også inn for en tillitsreform og en avbyråkratisering av læreryrket, slik at man får mer tid til å gjøre nettopp det som en lærer skal gjøre; undervise og møte elever.
Det er også mye vi kan gjøre for elever som vil fordype seg i praktiske og estetiske fag. I dag ser vi mange valgfag som bygger på teoretisk kunnskap, og at valgfag som bygger på å jobbe med henda eller tenker kreativt nedprioriteres. Arbeiderpartiet tror derfor at en gjennomgang av valgfagene i skolesystemet, med et tilhørende krav om at praktiske og estetiske valgfag skal gi standpunktkarakter.
De andre tiltakene våre er også, på sine egne måter, en satsing på elevene. Å gi elevene flere kvalifiserte lærere, sikrere rammer for utdanningen sin og flere ressurser er målrettete tiltak som sikrer dem en bedre skolehverdag, og styrker vår innsats for deres utdanning innenfor praktiske og estetiske fag. For oss er det et mål å ha et sterkt kunst- og kulturmiljø i Norge, også i fremtiden. Da må vi tørre å satse på dem som skal drive det fremover.
Man kommer ikke unna at gode skolevilkår koster penger. Lærere koster penger, skolebøker koster penger og sløydbenker koster penger. Så når vi sier at vi skal stille opp for de praktiske og estetiske fagene, så handler det også om penger. Vi har sagt, konkret i vårt program, at vi vil stille opp i et spleiselag med kommunene for å fornye de fysiske ressursene som skolene har tilgang på, som verksteder og sløydsaler.
Det er også verdt å nevne at vi på helt grunnleggende nivå ønsker en bredere anerkjennelse av den praktiske og estetiske kunnskapen. I vårt program foreslår vi å innføre «praktisk kunnskap» som en sjette grunnleggende ferdighet hos barn. Som med alle andre fremtidsrettede mål i skolen vet vi at det er for sent å la elevene utforske sin kreative side først i senere skolealder. Det å kunne uttrykke seg, skape noe, og å begi seg utpå drøfting av problemer og løsninger bør være like essensielt som å lese, regne eller skrive. Kreativitet begynner ikke i ungdomsskolen – det varer hele livet.
Norsk skole skal være den beste i verden. Men med det fokuset som dagens regjering har hatt på måling, rapportering, testing og byråkratisering har vi fått en negativ utvikling for skolens innhold. Vi går til valg på å styrke læreren, se eleven og gi kreativitet en større plass i skolen. Det er veien videre for en skole der alle kan lykkes – uavhengig av hvor du kommer fra eller størrelsen på lommeboka.