Høring: Statsbudsjettet 2023

Høring: Statsbudsjettet 2023 (Prop. 1 S (2022-2023)
Sak: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen) Prop. 1 S (2022-2023)

Samarbeidsforum for estetiske fag og medlemsorganisasjonene herunder;  Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen, Mat og helse i skolen og Musikk i Skolen har følgende innspill til Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen).

Vi anmoder utdannings- og forskningskomiteen om å foreta en økt bevilgning til Samarbeidsforum for estetiske fag og de underliggende medlemsorganisasjonene Kunst og design i skolen, Kunst i Skolen, Musikk i Skolen og Mat og helse i skolen. Dette for å bidra til at det skapes en reell og gunstig fungerende balanse mellom de teoretiske, og de praktisk og estetiske fagene på skolen.

De praktiske og estetiske fagene bidrar til en mer helhetlig skole

Det finnes en overgripende forståelse for at norsk skole må tilpasse skolens innhold, arbeidsmåter og læringsmiljø til den virkelighet som skolen og elevene befinner seg i. Akkurat nå ser vi utfordringer knyttet opp mot post-pandemien: Vi ser frafall, minket lærelyst, utfordringer med psykisk helse og minket pågangsmot. Verdenssituasjonen skaper mye usikkerhet, og mange barn føler frykt og utenforskap. Barn og unge bør på skolen gis mulighet til å emosjonelt prosessere den situasjonen som foregår, samtidig som normal undervisning og læring skal sikres.

I denne sammenhengen har de praktiske og estetiske fagene en viktig rolle å spille. Fagenes spesifikke metoder tilbyr til dybdelæring og refleksjon, samtidig som de bygger mestringsfølelse, gir motivasjon, støtter undring og utvikler kreativitet. Det finnes utstrakt forskning som viser at praktisk læring gjennom estetiske læringsformer og metoder er både effektivt og motiverende.

Vi registrerer imidlertid at de praktiske og estetiske fagene under flere tiår har blitt redusert, neglisjert og nedbygget i norsk skole. Det er mange grunnleggende mangler som påvirker hvordan fagene gjennomføres. Over tid har flere regjeringer pekt på utfordringer i fagene og levert flere NOU:er, strategiplaner og rapporter. Til tross for dette ser vi ingen reell forandring – uavhengig av regjeringsfarge. Forskjellene mellom kommunene, skolene og de enkelte elevenes mulighet for læring i disse fagene blir bare større. Det har i grunn ikke de siste to desenniene blitt reservert statlige penger eller iverksatt konkrete tiltak for å løse hovedutfordringene. I stedet har kun enkelttiltak blitt foreslått og gjennomført, men uten langsiktig og relevant effekt.

Organisasjonene under SEF ønsker å ta et større ansvar
Organisasjonene i Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF) har denne høsten, i møte med Kunnskapsdepartementet, beskrevet hvilke konkrete utfordringer som finnes, og hvilke løsninger som kunne være klokt å iverksette for å oppnå en varig endring og forbedring. Vi mener at Norge har forutsetninger til å bli et foregangsland innenfor dette område, dersom man er villig til å sikre et godt fundament for fagene og gi fagene den oppmerksomhet som de fortjener. Vi mener at en aktiv politisk satsing, også økonomisk, er den eneste måten å virkelig oppnå målsetningen om en helhetlig skole som balanserer det teoretiske med det praktiske.

SEF har i møtet med departementet også vist til områder der våre organisasjoner kan og ønsker å tilby våre tjenester for å styrke de praktiske og estetiske fagene i norsk skole. Organisasjonene i SEF ønsker å ta en mer aktiv rolle for å sikre at de praktiske og estetiske fagene optimaliseres. Vi har beredskap og vilje til å få en utvidet rolle, og til å samarbeide bredt med alle aktører som arbeider innenfor feltet. Våre medlemmer melder tilbake at vi på en konkret og aktiv måte kan bidra til at skolen blir mer praktisk, og at fagenes gjennomføring kan ha en tydeligere funksjon og effekt på konkret læring, men også for elevenes (og lærernes) motivasjon og for hele skolens læringsmiljø. Medlemmene, ofte faglærere, gir oss jevnlig konkrete tilbakemeldinger på hva som er de reelle utfordringene for at undervisningen skal bli bedre for elevene, men også for at selve undervisningssituasjonen skal kunne gjennomføres med den kvaliteten både elev og lærer fortjener. Utfordringene handler ofte om mangel på fagkompetente lærere, dårlige utstyrte rom og for store grupper med elever. Andre utfordringer er mangel på nettverk, muligheter for erfaringsdeling og spredning av best practice.

Med den nye læreplanen LK20 er fagenes innhold og kompleksitet, og ambisjonsnivået for hva elevene skal kunne etter endt opplæring, økt betraktelig, og det stilles nå større krav til innhold. Samtidig er dessverre rammefaktorene, som skal sikre den forsvarlige undervisningen, ikke på samme nivå. 

Etterutdanning er ikke den eneste løsningen
Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen, Mat og helse i skolen og Musikk i Skolen sine medlemmer består i hovedsak av lærere som underviser i musikk, kunst og håndverk og mat og helse. Selv om regjeringen har økt tilbudet på etter- og videreutdanning er det fortsatt få som mottar dette tilbudet. Det er kommunene og skoleeier som må godkjenne søknadene, slik at lærerne kan gå videre i opptaket til de enkelte videreutdanningstilbudene og vi ser at flere lærere melder tilbake en bekymring om at de ikke får innvilget søknaden.

Flere av våre medlemmer har nylig vært igjennom en streik. Vår bekymring er at lærere som underviser i de praktiske og estetiske fagene har andre utfordringer enn lønn, spesielt knyttet til rammevilkår og egen fagutviklling. Vi mener krav om kompetanse for lærere som underviser i fagene er absolutt nødvendig. I tillegg må regjeringen innføre en nasjonal standard for spesialrom for undervisning i fagene, herunder tilgang til inventar og utstyr. Mange skoler kan ikke gjennomføre en forsvarlig opplæring på grunn av manglende spesialrom, manglende og lite oppdatert utstyr, og ikke minst manglende tilgang på kvalitetssikrede læremidler. Lærerne får sjelden, eller aldri, mulighet til å delta på kurs, konferanser og seminarer i arbeidstiden, noe vi selv også merker i egen virksomhet. Vi må gjennomføre kurs og kompetansehevende tiltak på ettermiddag- og kveldstid og lærerne må bruke sin egen fritid og egne midler for å delta.

Med en driftsøkning kan vi arbeide enda mer systematisk og direkte rettet mot lærerne

For å kunne arbeide effektivt videre med dette ønsker vi at politisk ledelse sterkt vurderer en økning av tilskuddet til organisasjonene Kunst og design i skolen, Kunst i Skolen og Musikk i Skolen gjennom SEF - Samarbeidsforum for estetiske fag. Vi vil med en økning av tilskuddet eksempelvis kunne etablere et nytt nettverk der UH-sektoren og praksisfeltet samarbeider betydelig tettere og mer effektivt, styrke kompetansen til lærere i musikk og kunst og håndverk gjennom utvikling av flere nye læremidler, undervisningsmateriell, kurs og fagsamlinger, samt definere arenaer for kompetansedeling, erfaringsutveksling, “best practice” og metodeutvikling.

Vi har i årets budsjettforslag fått en prisjustering på tilskuddet for første gang på 5 år. Den manglende prisjusteringen disse årene utgjør til sammen kr 900 000,-. Årets prisjustering sikrer imidlertid kun at en umiddelbar nedbygging av nåværende virksomhet ikke må foretas. En reell tilleggsbevilgning, på kr. 2 100 000, skulle imidlertid sikre at våre organisasjoner kan iverksette tiltak som bidrar til en reell, og omfattende styrking og videreutvikling innenfor fagområdet.

Vi ber også om at SEF mottar en tilleggsbevilgning på 750 000 etter å ha innlemmet organisasjonen Mat og helse i skolen i SEF. Organisasjonen arbeider for å styrke opplæringen i mat- og helsefaget i utdanningsløpet og er i dag drevet på frivillig basis, uten statlige midler. Et driftstilskudd til organisasjonen vil kunne gi organisasjonen handlingsrom til en mindre stilling, og i større grad kunne tilby faglige ressurser og økt  kompetanse til  lærerne som underviser i faget.